Når festen ender i åpen grav på Senja
Det var på yttersia av Senja der det var fest i samfundshuset.
Utpå natta hadde han Theodor fått nok av festen og ikke minst av drikke, så han la på veg hjem.
Det var høst, mørkt, kaldt og regnvått, så han valgte den korteste vei – beint over gravlunden.
Det gikk ikke bedre i mørket enn at han snublet og falt ned i en grav som var klargjort til dagen etter.
Han klarte ikke å komme seg opp ved egen hjelp og begynte å rope på hjelp.
Etter en stund kom en annen festdeltager sjanglende over gravlunden og hørte ropene. Skrekkslagen kikket han nedi grava der han Theodor jamret seg over at han var både kald og våt, og at han måtte ha hjelp til å komme seg opp!
Nei, ikke tale om! sa den andre. Det går ikje an at dauinga kjem opp å vandra og dessuten kan du takke deg sjøll for at du frys når du har spenne av deg all molla!