Jonas og det klukkende kartet
Jonas fra Tana var glad i en liten dram, men i et øyeblikks lettsindighet hadde han lovet sognepresten å slutte.
En dag møtte de hverandre i bygda, og Jonas var i særdeles godt humør.
Sognepresten spurte:
– Jonas, hva har du i lomma?
– Et kart over Finnmark…
– Men jeg synes det klukker…?
– Da e det nokk Tana-elva du hører…