Havfruekrise eller hval-lykkelig?

For en stund siden, ved inngangen til et treningssenter, var det et bilde av en meget tynn og vakker kvinne. Bildeteksten var:

“Denne sommeren, vil du være en havfrue eller en hval?”

En kvinne (med ukjent klesstørrelse) svarte på følgende måte:

Kjære mennesker,

Hvaler er alltid omgitt av venner – delfiner, seler og nysgjerrige mennesker. De er seksuelt aktive og oppdrar sine barn med stor ømhet. De underholder seg som bare det med delfiner og spiser masse reker. De svømmer hele dagen og reiser til fantastiske steder som Patagonia, Barentshavet eller korallrev i Polynesia. De synger utrolig bra – og noen ganger til og med på CD-er. De er imponerende og inderlig elskede dyr, som alle forsvarer og beundrer.

Havfruer eksisterer ikke.

Men hvis de hadde fantes, ville de stått i kø til psykolog på grunn av et problem med splittet personlighet: kvinne eller fisk? De ville ikke hatt noe sexliv og kunne ikke fått barn. Ja, de ville vært deilige, men ensomme og triste. Og hvem ønsker en jente som lukter som fisk ved sin side?

Uten tvil – jeg vil heller være en hval.

I en tid da media forteller oss at bare “tynt er vakkert”, foretrekker jeg å spise is med barna mine, å spise middag med mannen min, å spise og drikke og ha det gøy med vennene mine.

Vi kvinner får vekt fordi vi samler så mye visdom og kunnskap at det ikke er plass nok til alt i hodene våre – så det sprer seg over hele kroppen. Vi er ikke fete, vi er kraftig dyrket.

Hver gang jeg ser mine former i speilet, forteller jeg meg selv:

“Hvor fantastisk jeg er!”