Bestemors brutale ærlighet i rettsalen
Ei gammel bestemor var innkalt som vitne i retten i en småby der alle kjenner alle.
Aktor kalte henne fram og sa:
– Frøken Hansen, kjenner du meg?
– Gjett om æ gjør, hr. Pettersen!
– Æ har kjent dæ siden du var en liten snørrunge, og ærlig talt: du har vært en stor skuffelse for meg. Du er utro mot kjærringa di, du baktaler og manipulerer folk, og du tror du er storkar bare fordi du ikke har vett nok i skolten til å innse at du bare er ei bellig kontorrotte.
– Jauda, æ kjenne DÆ.
Aktor ble lamslått, men klarte å besinne seg og spurte videre:
– Frøken Hansen, kjenner du forsvareren?
– Åja… din jossball!
– Han har æ også kjent siden han var snørrunge. Han er fordomsfull og ei førdrukken latsabb. Han har aldri hatt noe normalt forhold til noen, og advokatvirksomheten hans er en tragedie. Dessuten er han også utro mot kjerringa si – han står i med tre forskjellige kvinnfolk, deriblant kjærringa di.
– Jauda, æ kjenne HAN.
Dommen rynket pannen, vinket både aktor og forsvarer til seg og sa:
– Hvis noen av dokker spør om ho kjenner MEG… sender æ dokker rett i kasjotten.