Han Oluf og ho Emma hadde en hest som het Sala.
Begge var jo glad i den gamle merra. Og særlig ho Emma som hadde stelt og matet ho Sala siden ho var et lite føll.
Men, nå var ho blitt så gammel og skrøpelig at det ikke var til å unngå at salgslaget møtte opp med Bedforden for å hente ho Sala til slakteriet.
Ho Emma sto på trammen og gråt hysterisk da dyretransport-bilen svingte ut av gården, og så ropte ho et siste farvel: SALA-MI!
| Humortype | Ordspill, situasjonskomedie, sort humor |
|---|---|
| Vanskelighetsgrad | Lett å forstå for voksne, men krever at man fanger ordspillet for å få med seg poenget. |
| Kulturell bakgrunn | Norsk bygdehumor med referanser til slakt og hverdagsliv på landet. Spesielt gøy for de som kjenner til slakterier og norske dialekter. |
| Anledning | Passer godt til uformelle settinger, spesielt blant voksne med sans for tørr, litt mørk humor og ordspill. |
| Risiko | Lav til moderat risiko. Kan være litt mørk for noen, men regnes som harmløs i de fleste voksne miljøer. |