Miljøtenkning før det ble moderne!

Alle over 40 år eller rundt der, bør lese dette, ja kanskje til og med den yngre generasjonen.

Jeg stod i kassen på butikken nylig og skulle betale varene, da den unge kassereren foreslo at jeg burde ta med mine egne poser fordi plastposer ikke er bra for miljøet. Jeg beklaget og forklarte at vi hadde ikke den miljømessige måten å tenke på i vår tid. Kassereren svarte at: «Det er problemet, deres generasjon brydde seg ikke nok om å bevare miljøet for fremtidige generasjoner.»

Hun hadde rett i en ting – vår generasjon hadde ikke miljøtenkning i “vår tid”. Men hva hadde vi i vår tid?

Etter mye grubling og søken dypt inne i min egen sjel begynte jeg å huske hva vi hadde…

Vi hadde melkeflasker av glass som vi leverte tilbake, og brusflasker som vi pantet. Butikken sendte dem tilbake til produsenten som vasket og brukte dem igjen, mange ganger. Men vi hadde ikke tenkt på “miljøet”. Dengang eksisterte nemlig en annen ting: NØYSOMHET.

Vi gikk til butikken i stedet for å ta bilen. Vi brukte ikke engangsbleier, vi vasket bleiene. Vi tørket klær ute i vinden, arvet klær, og hadde én TV i huset – ikke en i hvert rom.

Vi blandet mat for hånd, pakket med aviser, klippet plenen med håndklipper, og trente ved å gjøre hagearbeid – ikke på elektrisk tredemølle. Vi drakk vann fra springen, fylte penner med blekk, og byttet barberblad. Ungene syklet eller gikk til skolen, og vi hadde én stikkontakt per rom – ikke et hav av dingser på oppladning.

Så kanskje vi ikke kalte det miljøvern – men vi levde det. Kanskje det er noe å tenke over før man dømmer.

Er det ikke trist hvordan dagens generasjon klager over hvilke miljøgriser vi, den eldre generasjon, er – bare fordi ordet ‘miljøtenkning’ ikke var oppfunnet?