Takk for komplimentet, din gamle dust!
Har du noen gang sett på andre på din egen alder og tenkt: “Jeg er glad jeg ikke ser så gammel ut!”. Vel – her en liten hverdagshistorie…
Mitt navn er Marit, og jeg satt på venterommet til min nye tannlege. Jeg leste på diplomene på veggen og la merke til navnet hans.
Plutselig husket jeg en høy, stilig mørkhåret gutt med det samme navnet som hadde gått i samme klasse som meg, for sånn ca 30 år siden.
Kunne han være den samme karen som jeg hadde vært litt betatt av den gangen? Da jeg i midlertidig fikk se han, ristet jeg fort av meg den tanken. Denne halvskallede, gråhårede mannen med det rynkete ansiktet var alt for gammel til å ha vært min klassekamerat.
Etter at han hadde undersøkt tennene mine tok nysgjerrigheten over og jeg spurte om han hadde gått på Tåsen ungdomsskole…
– Joda, det hadde han, svarte han.
– Når gikk du ut da, spurte jeg.
– Jeg var i avgangsklassen av 1978, sa han.
– Du var i klassen min! smilte jeg.
Han så nærmere på meg. Så sa denne stygge, gamle, halvskallede, gråhåra, feite og ekle mannen:
– Hva underviste du i?