40-års krise og den spesielle treneren!

Jeg har akkurat fylt 40 år, og min samboer ga meg en uke med personlig trener i fødselsdagsgave. Nå er jeg jo i og for seg fortsatt i kjempeform – jeg spilte tross alt fotball til jeg var 20 – men det kan jo være morsomt å få rørt litt på seg.

Jeg ringte treningssenteret og bestilte time med en personlig trener. Jeg falt for Linda, som er en 26 år gammel jente. Bortsett fra jobben som personlig trener, er hun også aerobicinstruktør og modell for badeklær.

Det er hun som er grunnen til at jeg skriver dette – hun ba meg føre dagbok for å holde oversikt over fremgangen min. Her er den:

Mandag
Jeg stod opp kl. 06.00. Det var skikkelig tøft å stå opp så tidlig, men da jeg kom til treningssenteret og så Linda vente i resepsjonen, ble alt plutselig mye lettere. Linda er fantastisk! Hun har blondt hår, nydelige blå øyne, fin figur og et sjarmerende smil.

Vi begynte med en rundtur på senteret. Linda viste meg apparatene, og det første jeg måtte gjøre var å løpe på tredemøllen. Etter fem minutter tok Linda pulsen min og virket litt urolig over hvor høy den var. Det hun ikke skjønte, var at pulsen var høy fordi hun stod så nært meg i sin trange lycra-outfit. Jeg er jo i toppform ellers!

Da vi tok noen sit-ups, pushet Linda meg hardt. Jeg kjempet på, selv om jeg var trøtt i magen etter å ha holdt den inne siden jeg møtte henne. Etter treningen nøt jeg å se hvor smidig hun var da hun trente sin aerobic-klasse. Dette kommer til å bli en fantastisk uke!

Tirsdag
Jeg måtte drikke to kanner kaffe for å komme meg opp, men til slutt kom jeg meg ut døren. Linda tvang meg til å ligge på ryggen og løfte en tung jernstang. Etterpå la hun på vekter også!

Beina mine føltes som spagetti på tredemøllen, men jeg klarte en hel kilometer. Smilet jeg fikk av Linda da jeg gikk av, var verdt alt strevet. Jeg har det kjempebra! Dette er andre dagen i mitt nye liv!

Onsdag
Jeg prøvde å pusse tennene, men den eneste mulige metoden var å legge hodet på tannbørsten og bevege munnen fram og tilbake over den. Jeg tror jeg har fått brokk i brystmusklene.

Jeg fikk til å kjøre bil, så lenge jeg slapp å styre eller bremse. Jeg parkerte på en handikapplass utenfor treningssenteret. Linda var litt ufølsom i dag, og mente skrikene mine forstyrret de andre.

Jeg har innsett at stemmen hennes er altfor pigg for så tidlige morgener. Når hun skriker, får hun en nasal tone som er direkte irriterende. Jeg fikk vondt i brystet bare av å se på tredemøllen, så jeg ble satt på trappemaskinen i stedet.

Hvem i helvete fant opp en maskin som simulerer det vi har heiser til?! Linda sa det skulle «øke min livsglede». Hun pratet mye annen dritt også.

Torsdag
Linda ventet på meg med sine vampyrlignende tenner i en grimase som skulle forestille et smil, men de tynne leppene avslørte henne. Jeg var en halvtime forsinket – det tok meg 20 minutter bare å knyte skoene!

Linda tvang meg til å trene med manualer. Når hun så bort, sprang jeg og gjemte meg i herregarderoben. Hun sendte Lars for å hente meg, og som straff satte hun meg på romaskinen.

Fredag
Jeg hater den lille purka! Linda er det verste menneskelignende vesen som noensinne er født! Den idiotiske, anorektiske treningsnarkomanen! Hvis jeg hadde klart å bevege en eneste muskel uten uutholdelig smerte, skulle jeg slått henne med den!

Linda ville at jeg skulle jobbe med triceps. Jeg har ingen triceps! Om hun ikke vil ha hakk i gulvet, burde hun ikke ha gitt meg de forbanna manualene – eller noe som veier mer enn en brødskive, for den saks skyld!

(Jeg er sikker på at hun gikk på Sadisthøyskolen og fikk hederspris i «Tilføre smerte».) Tredemøllen kastet meg av, og jeg landet på en helserådgiver. Skulle ønske jeg landet på noe mykere.

Lørdag
Linda la igjen en beskjed på telefonsvareren i det der grusomme, pigge toneleiet sitt. Hun lurte på hvorfor jeg ikke dukket opp. Lyden av stemmen hennes fikk meg til å ville knuse høyttaleren med det første tunge jeg fant – men jeg har ikke styrke igjen til å trykke på fjernkontrollen engang.

Jeg har sett på finsk TV i elleve timer.

Søndag
Jeg dro til kirken i dag med gratis transport for handikappede, for å takke Gud for at denne uka endelig er over. Jeg ba også om at samboeren min til neste år gir meg en mer morsom gave. Som for eksempel en rotfylling. Eller tarmskylling.